|
BILDER FRA |
La meg gå helt tilbake til forfedrene.
Min farfar var seilskuteskipper og med sin båt "Susanne" gikk han i fart i Nordsjøen, Skagerak og østersjøen. Maleri av Susanne har jeg på veggen hjemme. Fotografi av maleriet finner du nedenfor.
Min morfar drev det ikke så langt på sjøen, men han dro da til sjøs som 15 åring rett etter konfirmasjonen. Han mønstret på som dekksgutt på en gammel holk som het "Helene". Etter noen måneder måtte han foresten overta som kokk da kokken stakk av i en havn med mye pent hunnkjønn. Se bilder av denne båten. Da de kom inn mot det første stedet de skulle ta ombord last, ble de n&aeleg;rmest oversvømmet av innfodte som skulle selge bananer. Morfar hadde nesten aldri smakt dette før, men han var blakk og kunne ikke betale. Han hadde imidlertid en sølv lommekniv som han hadde fått til konfirmasjonen. Den ble byttet mot noen bananer, og dermed var han happy, - helt til de begynte å ta inn last. Ja, du gjettet rett, lasten var bananer, tonnevis av bananer. Stakkars morfar, og så den fine kniven da.
Far var også på sjøen en periode.I noen år før krigen var han telegrafist på hvalkokeriet "Hektoria" som drev i sydishavet. Dessverre har jeg ingen bilder fra den tiden. Men Hektoria var opprinnelig et passasjerskip med navn Medic tilhørende White Star Line (de samme som hadde Titanic). Les mer om skipets historie til det ble torpedert under 2. verdenskrig ved å klikke på miniatyrbildet lenger nede på siden. Der finnes også en del bilder. Håper ikke noen amerikanere som kan norsk leser dette, hvalfangst er visst ikke helt stuerent "over there". Hvalkjøtt er foresten utrolig godt, hver år får jeg anledning til å kjøpe en del kilo, herlig.
Og så var det meg selv.
Min første periode på sjøen var som 17 åring i 1961. Da hadde
jeg en sommerjobb som radiooperatør på hurtigruteskipet "Sanct Svithun". Det var en nydelig båt, se bildet av
den. Seks turer tur/retur Bergen Kirkenes ble det.
Jeg har aldri i mitt liv v&aeleg;rt så sjøsyk som den første turen over Vestfjorden! Det var
grusomt. Men da det så vidt var over med den v&aeleg;rste spyingen, dro 1.Styrmannen meg ned i byssa og kurerte
meg for den syken. - Kuren? - En kjempeporsjon med speilegg og stekt flesk i tykke skiver! Jeg ble kurert
for all fremtid!
Jeg har opplevd hele kysten fra Svenskegrensen til Kirkenes med båt, men kysten fra Bergen til Kirkenes
skulle jeg gjerne opplevd igjen. Men det blir ikke med "Sanct Svithun", hun gikk ned om høsten
etter at jeg mønstret av.
Neste kapittel på sjøen for meg var ett år ombord på boreplattformen "Ocean Traveler" (se bilder derfra også)
i perioden 1968/1969. Jeg jobbet først som kontrollromoperatør (ansvar for hvor dypt/skjevt plattformen
lå i vannet), og deretter på radiostasjonen. Det var en spennende tid. Vi borret både i norsk og engelsk sektor.
Virkelig storm med 20 meter bølger var en av opplevelsene.
Og så T-bone stekene i kantinen, og biffene ..... fantastisk!
Egen båt fikk jeg først i 1987. - Vel, jeg hadde
denne aller først, faktisk bygget av min farfar!