Historien om aktiviteter på øya og folkene der

bolighus
På Kommersøya har det v&aeleg;rt drevet jordbruk og kalkutvinning fra tidlige tider og inn i første del av vårt århundre.

Fra gammelt av het øya Kumarsøen, som kan forklares med det gamle norske ordet 'kumar' som betyr knopper på tr&aeleg;r. En folkelig forklaring er at navnet har noe med 'komm&aeleg;rs' å gjøre, med adresse til tidligere tiders handelsvirksomhet. Den er også blitt kalt Marmorøya da det fantes rike leier av grå marmor i Fantebukta. Bruddet ble drevet i det 18. århundre og inn i det 19. Marmor ble skipet til både Marmorkirken og det kongelige slott i Kjøbenhavn.

Blant Holmestrands inbyggere nevnes i 1743 en marmorbrekker Johan Christopher H&aeleg;gemann. Tradisjonen forteller at amtsforvalter i Jarlsberg grevskap, Casper Friderich Hagemann (byggeren av Weijdemanngården i Holmestrand) tok eketømmer og marmorblokker som egentlig skulle til Kjøbenhavn fra øen, og benyttet det til bygging av egne hus. I noen av de eldste
murhjørnene og portene på den &aeleg;rverdige Fredriksten festning er det brukt "blaasten", en grovkornet, mørkeblå kalkstein.

Denne steinen, ca.1000 blokker ble hentet på Kommersøya og fraktet med to båter til Halden under den første byggeperioden 1663-71

Under nybyggingen av Kongsberg kirke i 1760, ble døpefonten hugget av marmor fra Kommersøya, utført av tidligere nevnte marmorbryter Johan Christopher H&aeleg;gemann.

I den eldste tid ble det drevet med saltkoking. Det var vanskelige kommunikasjoner og høy salttoll på spansk salt den gang. Fiske med bunngarn og lakseruser har v&aeleg;rt betydelig.

I 1890 årene ble en kalkfabrikk satt i drift på øya, formodentlig i bjerkelunden ved Fantebukten. Man finner rester av skorsteinsblokker der, og det er rester av en brygge rett utenfor, - på østsiden.

Fabrikken ble et mislykket foretagende.
Det spørs om det ikke i meget gammel tid har blitt drevet kalkbrenning også andre steder på øya. Bukta vis a vis Gåserompa heter nemlig Limommbukta. Danskene bruker ordet limstein som navn på bryozokalk, den øverste delen av krittsystemet i Danmark og Skåne. Selv om det ikke er kritt på Kommersøya kan navnet ha blitt overført i dansketiden. Limomm skulle altså v&aeleg;re det samme som kalkovn.

Gårdsbruk har i uminnelige tider blitt drevet ved Grisebukta, litt syd for Fantebukta. Det er nevnt som ''ødegård'', dvs. at den lå øde etter svartedauen i 1349.

Den første navngitte beboeren på Kommersøya etter denne tiden, er etter det Sandeboka skriver, en 'Jacob' som var bruker her i 1595. Rundt 1700 lå gården øde gjen, men fra 1720-årene og frem til 1950 årene da den ble revet, var det igjen drift på gården. Det fortelles av de som har opplevd gården at den hadde små grønne håndblåste blyiifattede glassruter! Foruten grunnmurrester er det den dag i dag syrin, sneb&aeleg;rbusker og en allé av asketr&aeleg;r mot sjøen der bryggen lå.
<< --- Forrige side   Neste side --->>