Historien om geologien fortsetter . . . .
	De høyere fjellmassene har så blitt t&aeleg;ret bort ved erosjon. Dette forklarer at vi i østfold får grunnfjell i dagen, mens Holmestrands strandflate er sandstein fra Devontiden og at Kommersøy og de andre øyene i Holmestrandsfjorden består av grunnfjell som er skjøvet opp. Tegningen viser hvordan lagene på Kommersøy heller nedover mot vest. Farvannet er derfor grunnt på vestsiden, mens fjellet stuper bratt i sjøen på østsiden - s&aeleg;rlig ytterst i Kommersøysundet. Diabasganger finner vi helt nord på øya på vestsiden.
På østsiden av Fantebukten sletter et tynt lag av eruptiv bergart ut det ellers ruglete kalkfjellet. Flyttblokker av granitt som isen i istiden har båret over fra fastlandet i nord, finnes også. En ekstra stor rund stein finnes midt på jordet til det nedlagte gårdsbruket innfor Grisebukten.
KOMMERSøYA, BOTANIKERENS ELDORADO
Kommersøya har en meget rik flora. Det meste av øya er dekket av skog, stort sett kalkfuruskog og lågurtgranskog. I kalkfuruskogen inngår det liljekonvall, flangre, bergrøyrkvein og skogkløver. I lågurtgranskogen er det stedvis rene bregneutforminger med einstace, ormetelg, fugletelg og hengeving. Ellers inngår det arter som hengeaks, fingerstarr, hvitveis, skogfiol og skogsyre. Løvskogen domineres stort sett av hassel og tildels lind i bratte skråninger. Av andre løvtr&aeleg;r som inngår kan nevnes alm, eik, osp, gråor, lønn og ask. I feltskiktet inngår det arter som lundrapp, blåveis, tannrot, krattfiol, sanikel, vårerteknapp, kransmynte og myske. I kanten av skogen, s&aeleg;rlig i den sørlige delen av øyen, er det meget fine kantsamfunn dominert av blodstorkenebb. Ellers inngår det arter som nikkesmelle, prikkperikum, gjerdevikke, kransmynte, kung, gulmaure og knoppurt. I den nordlige delen er det et større areal med tydelige kulturpåvirkede enger. Det finnes også grunnjordsamfunn med arter som kantkonvall, vill-løk, strandløk, flangre, flueblomst, vårmarihånd, fellrapp, tårnurt, berggull, bergskrinneblom, trefingersildre, nakkeb&aeleg;r, rundbelg, rødkjeks, gjeldkarve, bakkemynte, gulmaure, vill-lin og markmalurt. Det meste av strandlinjen utgjøres av klippekyst med spredt vegetasjon, men i nord er det mindre strandenger. Her er det funnet saltsaltsoleie. Dette er den eneste kjente lokalitet i Oslofjorden nord for Hvaler-området, og forekomsten har meget stor plantegeogrfisk interesse. I gruntvannsområdet østenfor øya er det rikelig med ålegress og skruenavgess.
<< --- Forrige side	Neste side --->>