Kommersøya er en øy med historie tilbake til svartedauen,
den har en spennende geologi og et rikt planteliv
kart geologi
Fjellkjedene fra urtiden ble jevnet ut til flatt lavland,såkalt peneolan. Dette strakte seg over hele Oslofeltet og langt utenfor dette. I kambrium for en 500 mill. år siden trengte havet etter hvert inn over lavlandet. Det ble dannet en havbukt som strakte seg forbi Mjøstrakten og langt mot nordøst.

I løpet av de følgende 250 mill år ble det avsatt løsmasser i dette havet som langsomt ble grunnere. Døde dyr ble begravet og dannet avtrykk i løsmassene, - fossiler. Løsmassene forstenet seg til lagdelte bergarter,leirskifer, kalkstein og sandstein.

I permtiden for 250 mill. år siden ble Oslofeltet skaket opp av voldsomme rystelser. Det oppstod nord - sydgående sprekker. Landblokkene på begge sider av Oslofeltet beveget seg fra hverandre og landet imellom tok til å synke. Oslofeltet er altså en ''søkkegrop'', såkalt graben. Det har ikke sunket som et enkelt flak, men ved tallrike forkastningssprekker er det delt opp i mindre småflak. Synkningens størrelse har v&aeleg;rt forskjellig - størst på Oslofjordens østside, 1300 - 2000 meter.

Glødende smeltemasse trengte opp i dagen og det oppsto en rekke vulkaner, bl.a. Hurumvulkanen som lå der Tofteholmene nå ligger. De yngste eruptivbergartene i Oslofeltet er diabasegangene som i nåtiden viser seg som fylte sprekker. Men opprinnelig nådde de frem til overflaten og ga mulighet for vulkandannelse.
  Neste side --->>