Trudelutt




BåTEN OG
MANNSKAPET



Først litt om båten som heter Trudelutt, type, utstyr osv...

Navnet har den fått etter kona Trude. Den er en Saga27 AC bygget i 1986 av Saga Boats A/S på Selje. Saga 27 kom allerede i 1969, men nå er denne popul&aeleg;re klassikeren dessverre ikke lenger i produksjon. Selv kjøpte jeg båten brukt i 1987 og sparte mange kroner på det. Den er hvit med blå stripe på siden og blått kapell. Den er 8,15m lang, kun 2,75m brei, og stikker 80cm i sjøen. Vekt drøye 2,5 tonn.

Motoren er en pålitelig og god dieselmotor fra Yanmar (4JHE 44Hp 1,6l 4cyl) uten noen form for turbo og greier.

Av tanker er den utstyrt med: Den er utstyrt med elektrisk vinsj akterut med 40m kjetting og Engbo anker. For et par år siden monterte jeg Sleipner SE50 baugpropell. For bruk tidlig vår og sent høst får vi varme fra en Eberspächer D2 2kw varmluft apparat for diesel. For varm mat bruker vi et Wallas 95D kokeapparat med keramisk topp for diesel. Kjøleskapet er et 49liters Isotherm skap. Toalettet tømmes elektrisk til septiktanken som også tømmes elektrisk.

For å gi strøm til alt dette spør du? For å overvåke strømforbruket har jeg et Victron battmeter

Og så har vi jo en del utstyr både for fornøyelse og for sikkerhet. Vi har en utmerket 19'' TV med flatskjerm fra Grundig med innebygget digitaldekoder og Glomex antenne. DAB+ radio med høytalere både i salong, uterom og aktercabin.

Sikkerhetsutstyret består først og fremst av en Sailor VHF. Til navigasjon, foruten spritkompass, papirkart, parallellforskyvere osv. har jeg satset på en del elektronikk. Alt dette er selvfølgelig koblet sammen og kommuniserer seg imellom via NMEA 183. Instrumenter som tankmålere ol. er stort sett fra norske Wema. Digitale volt og ampermetere er selvkonstruert.

Koblingsskjemaer for omtrent alt i PDF format, finner du ved å klikke her.

Foruten det elektroniske har vi selvfølgelig redningsvester og drivanker.

Hjemmehavnen er i idylliske Son i Oslofjorden.

Her ser du et oversiktskart over en del av Oslofjorden med Son. Son ligger mellom Moss og Drøbak, like nord for Jeløya. Og her ser du et detaljkart over havnen. Trudelutt har plassen sin innen for alle flytebryggene (markert med rødt), nesten helt inne i kroken. Der har vi 3m til både strøm, vann og parkering for bilen! Gjesteplassene består av to flytebrygger pluss brygger (markert med gult på kartet).
For besøkende er Son en havn som har det meste. Vann, drivstoff og vaskemaskin. Kro, pub, kafeer og butikker er det godt utvalg i. Jeg har sakset noen bilder fra hjemmesidene til båthavnen, de finner du her . Du kan du også gå til Sonskilens egne hjemmesider . Der finner du hva havnen har å by på av verksteder osv. Er det ellers noe du lurer på om gjestehavnen, båtplassene eller Son generelt, kan du sende meg en mail så skal jeg prøve å svare deg. Son havn har også egen hjemmeside med et vel av opplysninger om stedet, gjestehavnen, butikker osv. Du finner siden her

Og til slutt en liten presentasjon av mannskapet som til daglig bor på Skjetten ved Lillestrøm

Det har i alle år vi har hatt båten bestått av to personer pluss skipshund. Kona som heter Trude og som er 67 år tar seg av det som koner vanligvis gjør i en fritidsbåt. - Hopper i land med trossen, lager mat og steller ellers fantastisk godt med kapteinen på alle måter. Hun kommer opprinnelig fra Kristiansund. Hun jobbet som hjelpepleier på Ullevål sykehus i Oslo, men er nå pensjonist

Den første skipshunden vår het Brutus dog og var en svart Labrador gutt, født i Nord Odalen. Han var ½ år da vi kjøpte båten, og ble 13 år og 3 ½ måned før han gikk til de evige jaktmarker. Han trivdes utmerket ombord så lenge det ikke ble for lange strekk med mye sjø. Men han ble ikke syk om det rullet aldri så mye. Og når vi la til, var han første mann iland, og derfra bar det rett i sjøen for en svømmetur, han elsket å bade.
Men vi mmåtte jo få oss en ny skipshund! Det ble også en Labrador gutt, men han var sjokoladebrun! Og med den fargen måtte jo navnet bli Japp japp Han kom fra Nannestad der han vokste opp sammen med 9 brune søsken. Pinsen 2000 ble det påmønstring for ham for første gang. Og det gikk helt utmerket både i havn og underveis. Selv med 1 meter sjø la han seg til å sove. Han var tross alt ikke mer enn 11 uker på det tidspunktet. Fire måneder gammel fylte han sine første melketenner og var blitt mye større. Han ble 11 ½ år.
Den skipshunden vi har nå, er et nummer mindre. Det begynte å bli tungt å hjelpe en labrador på 40kg med gikt inn og ut av båten når en selv har passert 75 år. Så nå har vi en Cocker Spaniel gutt på 16kg som heter Max. Max

Og så var det kapteinen da, det er meg og jeg heter Lars. Jeg er 76 år og kommer opprinnelig fra Stavanger. Jeg pensjonerte meg 1 uke etter at jeg fyllte 62 år, men frem til det jobbet jeg på FFI (Forsvarets Forskningsinstitutt) som ingeniør. Tidligere har jeg jobbet på boreplattform i Nordsjøen, i NRK og i databransjen (Tandberg Data). Ombord er det jeg som bestemmer, tror jeg. Men noen skriking som: HOPP KJERRING, HOPP!! blir det lite av. Stort sett vet alle hva som skal gjøres selv (bortsett fra Max da), og gjør det.

Kanskje du vil se hva båtbladet ''Båtliv'' skrev om oss og båten i nr.1 2005? da klikker du her

tilbake Tilbake